Nå er det han som har siste ord: — Er nødt til å gjøre dette på min egen måte

I to og et halvt år har Oddmund Hoel (55) vært en del av den politiske ledelsen som har drevet med «ekstrem oppussing» av universitets- og høgskolesektoren. Så, for ti dager siden, fikk han oppgaven med å være den øverste ansvarlige da han tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister. 

Utnevnelsen ble møtt med positive tilbakemeldinger fra mange i sektoren og kommentariatet. Nettavisens politiske redaktør Erik Stephansen mente han ga Hoel et kompliment da han kalte ham for «verdens kjedeligste mann» i en kommentar. 

Tittelen, forteller Hoel, utløste en diskusjon i regjeringen. 

— Det var Kjersti Toppe (barne- og familieminister, red. mrk.) som mente at hun nå har fått konkurranse. Hun har visstnok profilert seg på akkurat dette, sier Hoel og ler. 

Ny statsråd

Hoel tar over etter Borch. Har ikke sjekket egen forskning for fusk

Bundet sammen

Så, hvem er denne «kjedelige» mannen?

Han er sønn av mangeårig lærer og senere professor i norsk didaktikk ved NTNU, Torlaug Løkensgard Hoel. Faren var på sin side utdannet jurist og dommer.

Han betegner barndommen i Trondheim som udramatisk og typisk middelklasse.

— Moren min var den første som hadde høyere utdanning i sin familie, mens min farfar var den første i sin familie til å gjøre det samme.

Hoel er ikke den første Oddmund Hoel som har gjort seg bemerket i norsk politikk. Fra 1954 til 1965 satt hans farfar på Stortinget som representant for Venstre. 

— En artig «fun fact» om det er at Venstre og Senterpartiet stilte felles liste til stortingsvalget i 1961, slik man kunne den gang. På felleslisten for Sør-Trøndelag var nummer én Per Borten og nummer to Oddmund Hoel. Så besteforeldrene til Ola og meg sto på samme liste. 

Forsking

Norske forskings­miljø henta heim 6 milliardar kroner frå EU i 2023

Grepet av nynorsken

Farfar Hoel var ute av politikken innen barnebarnet Hoel kom til verden i 1968, og yngstemann har ingen minner av farfaren som politiker. 

Selv om han kom fra et samfunnsengasjert hjem, gir han en lærer på ungdomsskolen æren for å ha tent interessen for politikk.

— Horg fortjener skryt. Han provoserte oss mye, og sa tydelig fra om hva han mente om det som skjedde i nyhetene. Som lærer i norsk og o-fag dro han i gang mange diskusjoner i klasserommet. 

På samme tid pågikk det en større debatt om nynorskens rolle, og Unge Høyre drev det Hoel betegner som anti-sidemål-kampanjer. 

— Jeg er nok arvelig belastet med to foreldre med nynorsk-bakgrunn. Plutselig var det jeg som stod i klasserommet og forsvarte nynorsk. 

Han omtaler seg som et lett bytte da Målungdommen tok kontakt på videregående skole. Fra 1999 til 2002 var han sågar leder av Noregs Mållag. 

Usikker på kommunikasjon

Utover 90-tallet ble også EU-kampen en sentral kampsak for Hoel. Han var ihuga motstander av et norsk EU-medlemskap, i likhet med Senterpartiet. Dette, sammen med at Hoel i 2000 flyttet til distriktskommunen Luster, gjorde at han valgte å melde seg inn i partiet da han ble spurt om å engasjere seg i kommunepolitikken før valget i 2003. 

Med unntak av én periode satt Hoel i kommunestyret fra 2003 til 2021, da han ble statssekretær.   

Han kjente ikke Ola Borten Moe da han ble kontaktet og spurt om han ville bli statssekretær, men duoen gjorde seg raskt bemerket. I løpet av det første halvannet året hadde styret i Forskningsrådet fått fyken og begrepet «ekstrem oppussing» var lansert.

På Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i november poengterte Hoel at begrepet ble brukt med et glimt i øyet. Han vil likevel ikke utelukke at retorikken Borten Moe ble kjent for, vil pensjoneres med han selv som statsråd. 

— Jeg kan ikke svare ja eller nei på spørsmålet. Vi er forskjellige folk selv om vi står for den samme politikken. Jeg er nødt til å gjøre dette på min egen måte, og mine ordvalg får komme etter hvert. 

Motstander av fusjon

Som den første statsråden for høyere utdanning og forskning med professorkompetanse siden Gudmund Hernes, har han også en akademisk karriere som bør oppsummeres. 

Han fullførte sin hovedfagsoppgave i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo i 1996, før han skrev en doktorgradsavhandling i historie ved NTNU i 2009. Siden 2007 har han hatt en fagstilling ved daværende Høgskulen i Sogn og Fjordane, nå Høgskulen på Vestlandet, der han også ble professor i 2019. 

I sin tid på Høgskulen i Sogn og Fjordane var han også et engasjert styremedlem, og var svært aktiv i debatten om fusjon av læresteder på midten av 2010-tallet. 

Hoel opplevde aldri selv å møte motbør fra ledelsen da han markerte seg i fusjonsdebatten for ti år siden.

— Som Kierulf-utvalget påpeker, kan det også være kolleger som holder hverandre nede, og ikke bare ledere som legger bånd på sine ansatte. Men dette gjelder ikke kun vår sektor. Det har en pris å si hva man mener og stå for det. Det er likevel tendenser som vi skal være på vakt mot. 

Hoel legger til at forslaget til ny universitets- og høgskolelov, som skal behandles i Stortinget neste uke, inneholder mye om akademisk frihet og ytringsfrihet. 

Rektoravgang

10 dager som rystet NTNU

Øker maksstraffen

Hoel og Senterpartiet har slått fast at de mange fusjoneringene som Solberg-regjeringen sto for, ikke skal reverseres. 

— Jeg har åpenbart ment at minussiden er større enn plussiden i disse sakene, men de ble nå gjennomført, og vår holdning er at gjort er gjort og spist er spist. Nå handler det om å utnytte plussiden så mye som mulig. Vi ser ingen grunn til å bruke tid og krefter på å gjøre om på det, sier han.

En grunn til det er at studiestedstrukturen har forblitt den samme, sier Hoel. 

55-åringen hadde onsdag sitt første møte med stortingssalen og Stortingets spørretime som ny statsråd. Og allerede neste uke skal den nye universitets- og høgskoleloven behandles. Den har fått mye oppmerksomhet, særlig på grunn av den pågående debatten om fusk. 

På Stortinget er det flertall for regjeringens forslag om å øke maks straff for fusk fra ett til to år. Departementet har lagt vekt på at utestengelse på to år kun skal brukes unntaksvis og i særlig grove tilfeller av fusk eller gjentagende fusk. 

— Vi ønsker en mer nyansert bruk av reaksjonene. Det vil si at vi ønsker å heve taket og senke gulvet i straffereaksjonene. Vi skal se mindre strengt på de minst alvorlige tilfellene, men vi ønsker også øke straffen i saker der det er gjentagende fusk eller grovt misbruk av andre oppgaver. 

fusk

526 studenter felt for fusk i 2023. Dette universitetet tok flest

Koser seg med «Makta»

Han trekker fram gjenbruk av egen tekst, eller selvplagiering, som et eksempel på saker som skal straffes mildere, og at det i større grad skal skilles mellom gjenbruk av tekster som man har fått uttelling for tidligere og ikke.

Hoel støtter et forslag som rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, nylig fremmet. Stølen tok til orde for å samkjøre regelverket for fusk på tvers av universiteter og høgskoler. 

— Det er akkurat det samme som vi skrev i lovproposisjonen i fjor. Det er for stort sprik i de lokale eksamensreglementene og praktiseringen. Det må sektoren ta hånd om. Vi ønsker å hjelpe dem gjennom Universitets- og høgskolerådet og HK-dir, men vi er samtidig opptatt av at det må være knyttet til det faglige. Det er institusjonene selv som må være i førersetet på samordningen. 

— Helt til slutt. Har du sett «Makta» på NRK? 

— Ja, jeg koser meg med den. 

— Ligner det på politikken nå? 

— Det er enkelte gjenkjennbare elementer, men den handler om Arbeiderpartiet i en spesiell tid. Jeg vil ikke si at den er veldig virkelighetsnær. 

Arendalsuka

Åtte timer, sju debatter. — Jeg er ikke sendt hit fordi det er en type «skitjobb»