Mener regjeringen tenker kortsiktig om forskning

Flere sentrale aktører kritiserer regjeringens innspillsrunde om forskningssystemet og ber om en ny runde til høsten. Årsaken er at en del av kunnskapsgrunnlaget for den varslede stortingsmeldingen ikke er ferdig.

Stortingsmeldingen om forskningssystemet var et av punktene i tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes ekstreme oppussingsprosjekt, som han presenterte i januar 2023.

Regjeringen har bedt om innspill til arbeidet med meldingen, og etterlyser forslag til tiltak på fem områder (se faktaboks). 

Forskningsrådets rolle og funksjoner er ikke tema i den kommende systemmeldingen. På bakgrunn av en innspillerunde i høst og påfølgende drøfting i en ekspertgruppe har regjeringen allerede konkludert med at det ikke er behov for større endringer i Forskningsrådet.

Over 100 innspill

Nå har fristen gått ut også for den andre innspillsrunden, som omhandler resten av forskningssystemet.

Kunnskapsdepartementet viser til at det har kommet veldig mange gode innspill.

— Den andre innspillsrunden hadde frist 2. mai, og vi vil nå sette oss inn i de over 100 innspillene som har kommet. Det har vært viktig for det videre arbeidet å få innspill fra berørte parter tidlig i prosessen. Så er vi opptatt av å ha en god dialog videre om problemstillingene som tas opp i meldingen, også i tiden fremover, skriver departementet i en kommentar til Khrono.

Se alle innspillene her

«God dag mann økseskaft»

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, kritiserer innspillsrunden som nylig er avsluttet og mener at de fem punktene bærer preg av for mye nyttetenkning og kortsiktige perspektiver.

— Vi mener at innrammingen ikke er god nok, og dermed får man innspill som spriker i alle retninger. Det blir et fragmentert bilde og litt «god dag mann økseskaft», sier hun.

Lind etterlyser en tydeligere systemtenkning, langsiktighet og ikke minst forskerperspektivet, som hun mener er nærmest fraværende i innspillsnotatet fra regjeringen.

— Vi er bekymret for attraktiviteten til forskeryrket i en tid med omstillinger, nedbemanning og til og med kutt i forskningstid. Vi ser ikke spor av dette i meldingsarbeidet, sier Lind.

Utredning ikke ferdig

Et av de fem områdene regjeringen ber om innspill på, har tittelen «Oppdragsmarkedet er i endring». Som en del av kunnskapsgrunnlaget for stortingsmeldingen har forskningsinstituttet Nifu blant annet fått i oppdrag å utrede oppdragsforskningens rolle, utvikling og betydning. Denne utredningen skal foreligge i september.

— Nå bør regjeringen ta en fot i bakken og ta en ny runde på dette til høsten når kunnskapsgrunnlaget er på plass. Vi kan ikke ha denne typen høringer basert på synsing, til det er det for viktig, sier Forskerforbundets leder.

forskningsrådet

Foreslår færre porteføljestyrer med mer makt. Vil sende tre forslag på høring

FFA ønsker ny runde

Også forskningsinstituttenes interesseorganisasjon, FFA, vil ha en ny høring. I tillegg til at utredningen om oppdragsforskning først foreligger i september, peker FFA på at regjeringens strategi for økt FoU-aktivitet i næringslivet ble lagt fram bare to dager før fristen for å sende inn innspill om forskningssystemet.

— Det er gjort mye for å etablere et godt kunnskapsgrunnlag for meldingsarbeidet. Vi vil oppfordre til at det gis mulighet til å gi nye innspill når gjenstående arbeid er lagt fram, ikke minst for å se strategien for økt FoU-aktivitet i næringslivet og rapport om oppdragsforskning i sammenheng, skriver FFA i sitt høringsinnspill.

NHO: For lite ambisiøst

NHO kritiserer også innspillsrunden.

— Vi ønsker en ny runde når kunnskapsgrunnlaget foreligger. Så kan vi diskutere ut ifra det og ikke bare synse, sier seniorrådgiver Lise Våland Sund.

NHO mener at regjeringen er for lite ambisiøs i arbeidet med systemmeldingen.

— Diskusjonen har så langt vært på et detaljert nivå hvor man har diskutert mindre justeringer av dagens virkemidler og midlene i Forskningsrådet, i stedet for å ta utgangspunkt i en ønsket framtid og lage et system som fører oss dit, skriver NHO.

Spørsmål til rekkefølgen

I sitt innspill setter Akademiet for yngre forskere (AYF) spørsmålstegn ved rekkefølgen i meldingsarbeidet, sett opp mot andre meldinger og strategier som regjeringen nylig har lansert. Det handler blant annet om Utsynsmeldingen, handlingsplan for norsk fagspråk og strategi for økt FoU-innsats i næringslivet.

— Vi mener at disse kan påvirke premissene for systemmeldingen, skriver AYF.

I likhet med flere andre påpeker Akademiet for yngre forskere at de fem temaene regjeringen vil ha innspill på er viktige, men kanskje ikke tar tak i de mest langsiktige utfordringene forskningssystemet står overfor.

Må rigges for framtiden

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har ikke bedt om ny innspillsrunde, men styreleder Sunniva Whittaker sier at rådet støtter de som ber om det.

— Det er viktig å ha en god forankring i kunnskapsgrunnlaget, sier hun.

Da UHR-styret behandlet sitt innspill til stortingsmeldingen, var tilbakemeldingen fra de underliggende strategiske enhetene at de fem punktene fra regjeringen var kortsiktige og at det er mange andre områder som er viktig å adressere i en slik melding. 

«Hvis meldingen i for stor grad blir koblet opp til dagsaktuelle spørsmål, risikerer vi å ende opp med et forskningssystem som ikke er rigget for framtiden», var en av tilbakemeldingene styret fikk.

I høringsinnspillet sitt påpeker UHR at de fem områdene som statsråden har trukket fram er gode og viktige, men nokså kortsiktige. Et godt forskningssystem må kunne håndtere de utfordringene vi står overfor i dag, men også de utfordringene vi vil møte i fremtiden og som vi ennå ikke kjenner til, heter det.

forskning

Må se langt etter måltall om forskning og utvikling