Måtte flykte fra Syria i 2013:
— Student­utvalgets kontor ble brukt som torturrom

Regimet var overalt, også på universitetene. I et liberalt demokrati er det vanskelig å se for seg.

— På ungdomsskolen og videregående hadde vi et eget fag som het nasjonalisme som bare handlet om hva presidenten har sagt og gjort. Et eksamensspørsmål kunne for eksempel være: Hva sa presidenten i 2006, den 8. mars? Da var det viktig å ikke få en eneste bokstav feil. På starten av dagen må alle elevene stille opp og erklære at de vil ofre alt for ham, forteller Osama Shaheen til Khrono. 

Shaheen måtte flykte fra Assad-regimet i 2013, etter at han ble arrestert og torturert. Han bor i dag i Norge og jobber som journalist i Bergens Tidende. I Damaskus var han tannlegestudent og var blant studentene som demonstrerte mot regimet etter den arabiske våren i 2011.

BT skrev først om hans dramatiske historie. 

Studenter anga hverandre

— Det hang et bilde av presidenten i hver forelesningssal på universitetene og i hvert klasserom på skolene. På skriveblokkene våre var det bilde av Assad på forsiden. 

Etter at demonstrasjonene startet i 2011, ble universitetene gjort om til tortursenter, forteller han. 

— Noen av mine medstudenter fra medisin- og tannlegestudiet angav og torturerte andre studenter. Jeg var blant dem som ble tatt. 

Studentutvalgets kontor ble gjort om til torturrom, sier han. 

Flere og flere historier og tortur og drap dukker nå opp etter regimets fall. Folk som ikke har turt å fortelle før nå.

Noen av de aller første som demonstrerte våren 2011, var medisinstudenter som krevde frigjøring av fengslede familiemedlemmer.

Shaheen har flere venner som både ble fengslet og drept under Assad-regimet, men han har også flere som fortsatt bor i Syria og som nå har feiret Assads fall på universitetet i Damaskus. 

Studenter er bedt om å vende tilbake

— Nå må akademia gå i gang med å «avassadifisere» sektoren, sier Shaheen. 

Han mener det vil bli krevende, fordi de som er høyest i hierarkiet i høyere utdanning også er de som har vært mest regimetro. 

— Hele strukturen er bygget på at de som har gjort mest for Assad, har klatret høyest i hierarkiet. Det vil ta mange år før akademia er sterkt igjen. For de samfunnsvitenskapelige, humanistiske og juridiske fagene må hele pensum endres, fordi alt er bygget opp rundt propagandaen.

Shaheen forteller at universitetene har vært stengt siden maktovertagelsen, men at studentene er blitt oppfordret til å vende tilbake på mandag. 

— Det er helt uvirkelig å se at de feirer rundt statuen av presidenten som er revet ned, sier han.

Etterretningskontor på hvert fakultet

Shaher Abdullateef er uavhengig forsker på både matsikkerhet og høyere utdanning. I tillegg leder han nettverket Syrian Academic Expertise som jobber for akademisk samarbeid for å bygge opp kunnskapssektoren i Syria og sørge for bærekraftig samfunnsutvikling. 

Han reiste fra Syria i 2006 for å ta sin doktorgrad i Berlin og reiste aldri tilbake. 

Han bekrefter Osama Shaheens beskrivelse av Assad-regimets kontroll over akademia og hvordan sektoren ble brukt som et politisk instrument. 

— Regimet kontrollerte alt, og universitetene var laget for å støtte regimet. Ingen hadde frihet til å jobbe uavhengig. Flere professorer har blitt presset til å skrive rapporter og angi sine egne studenter. Mange var imot regimet, men følte at de ikke hadde noe valg om de skulle beskytte familien, sier han til Khrono.

Abdullateef forteller at hvert eneste fakultet hadde et eget etterretningskontor som overvåket alt de ansatte gjorde.

Mange akademikere har flyktet eller er fengslet

— Tusenvis av akademikere har forlatt landet på grunn av forfølgelse og borgerkrigen. Hundrevis er fengslet og vi aner ikke hvor mange som er døde.

Abdullateef forteller at det er mange rapporter om hundrevis av personer som ble fraktet ut av fengslene to dager før regimets fall. Tusenvis av arresterte personer er fortsatt savnet. 

— Vi frykter at de er drept for å slette bevis. Hvor er alle disse menneskene? undrer han.

Abdullateef sier det dreier seg om mellom 100.000 til 300.000 mennesker. Ingen vet sikkert hvor mange. Han kjenner personlig noen av dem som ble fengslet og drept.

Håper folk ikke tar loven i egne hender

Han er optimist når det gjelder gjenoppbyggingen av syrisk akademia, men understreker at det vil ta tid og kreve mye. 

— Etter 14 år med krig, så er alt ødelagt. Folk, bygninger, infrastruktur. Jeg håper verden vil støtte Syria i å gjenoppbygge landet og at det internasjonale akademia vil hjelpe den høyere utdanningssektoren, sier han. 

Gjennom nettverket han leder er allerede flere internasjonale universiteter engasjert i samarbeid med syriske akademikere.

Abdullateef viser også til at akademikerne vil spille en viktig rolle i å skape grunnlag for et demokrati og et godt økonomisk system i det nye Syria.

— Det er slutt på diktaturet! Jeg er veldig optimistisk. Hver eneste dag kommer det nye gode nyheter. Det eneste som er viktig nå er at folk ikke tar loven i egne hender og begynner å hevne seg på hverandre. Det må være opp til rettssystemet, understreker han.

Kenan Hajouz (20)

Flyktet til Norge for fire år siden. Nå sperrer folk opp øynene over det han har fått til

En vegg av frykt

Jonas Bergan Dræge, førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo nye høyskole, forsker på spørsmål rundt demokratisk tilbakegang og autoritære regimer, med særlig fokus på Midtøsten.

Dræge har drevet forskningsprosjekt i Tyrkia, Syria og Saudi-Arabia. Han var bosatt i Aleppo da den arabiske våren spredte seg til Syria i 2011 der han studerte samfunnsvitenskapelige emner på arabisk. Han bodde tidligere i Damaskus i 2009. 

— Den arabiske våren kom senere til Aleppo enn i resten av landet. Det hang nok sammen med at folk der hadde et sterkt minne om massakren som fulgte av opprøret mot regimet på 80-tallet. De var først avventende, men så kom det med full kraft, forteller han.

I Syria var det vanlig å bruke uttrykket «en vegg av frykt».

— Det var også vanlig å si at «Du må hviske fordi veggen har ører». Du kunne aldri være sikker på hvem som hadde en eller annen kobling til etterretningstjenestene. Dersom noen sa noe som kunne oppfattes regimekritisk, så de seg alltid over skulderen, veide ordene og snakket veldig lavt, sier han.

Etter våren 2011 var det imidlertid et skifte og flere begynte å si hva de tenkte mer åpent.

— De man hadde mistenkt at hadde reservasjoner, sa det tydeligere og med høyere stemme. Fryktens vegg falt for mange.

Min doktorgrad

Kom seg hjem med et av de siste flyene i mars 2020

Regimet forsøkte å motvirke hjerneflukt i Syria

Men med demonstrasjonene kom også arrestasjonene. En foreleser som også var journalist, syntes Dræge var ekstra inspirerende. Han ble fengslet rett etter at Dræge reiste hjem til Norge og ble først sluppet ut etter to år. Nå bor den tidligere foreleseren i eksil.

— Ifølge kunnskapsdepartementet i Syria, så har 20 prosent av akademikerne flyktet fra landet, men det er umulig å vite om tallet egentlig er høyere. Assad-regimet satte  inn flere tiltak for å hindre hjerneflukt, som blant annet å senke pensjonsalderen for akademikere. De senere årene har antall studenter i Damaskusregionen økt, forteller han.

Dræge mener akademikerne vil spille en svært viktig rolle i gjenoppbyggingen av det nye Syria.

— Akademia er en viktig faktor i det å ha et kritisk tenkende samfunnslag, som er med i ulike faser av det å få politisk regime på beina. Innsikt fra akademia vil være nødvendig ved utarbeiding av ny grunnlov og et nytt styresett som kan balansere flere grupper som føler seg hensyntatt, sier han og legger til: 

— Om man skal få til noe som er mindre autoritært enn det Syria som har vært før, så krever det også rettferdighetskommisjoner og bearbeidelse av den sterkt traumatiserte befolkningen.