Må slå sammen historie­instituttene innen 2029

NTNU-styret vedtok torsdag konstituert rektor Tor Grandes innstilling i saken om konflikten i historiemiljøet, der ett institutt for ble til to tilbake i 2019, om enn med noen tilleggspoeng.

Styret stilte seg bak rektors tilfredshet med at arbeidsmiljøet ved de to instituttene nå er forsvarlig. Men det påpekte at arbeidet med en ny organisering, i tillegg til å være faglig hensiktsmessig og gi god utnyttelse av ressurser slik innstillingen sa, også må ivareta et godt og forsvarlig arbeidsmiljø.

I tillegg ville det ikke gå med på at forebygging, god forvaltningsskikk og tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og vernelinje er de viktigste og mest kraftfulle tiltakene i arbeidsmiljøkonflikter, men heller moderere det til at det er viktige og kraftfulle tiltak.

Den siste endringen styret gjorde var at samlingsarbeidet skal sluttføres innen utgangen av neste årsmålsperiode, altså innen juni 2029. Rektors innstilling sa innen samlingen av NTNU på Gløshaugen i Trondheim.

— Utmattende arbeidskonflikt

— Dette har vært en utfordrende og utmattende arbeidskonflikt. Det er gledelig at NTNU samfunnsforskning nå konkluderer med at arbeidsmiljøet er forsvarlig ved begge instituttene, sa rektor Tor Grande innledningsvis.

Inn i styrerommet kom instituttlederne ved hvert historieinstitutt, Jan Frode Hatlen fra Institutt for historiske og klassiske studier og Karl Erik Haug fra Institutt for moderne samfunnshistorie.

På skjerm deltok dekan Anne Kristine Børresen og seniorrådgiver Roar Tobro fra rektors stab.

NTNU

Evaluering: Advarer mot å slå sammen de to splittede historie-instituttene nå

Lukket punkt om ledelsen

Det ble tidlig klart at denne saken var todelt. En diskusjon om samling og så en om ledelse. Den sistnevnte delen ble unntatt offentlighet, noe som overrasket flere i styrerommet.

De to instituttlederne måtte gå på gangen i likhet med media.

Antakelsen er at punktet om ledelse handlet om det som står i evalueringsrapporten om noen ansattes manglende tillit til fakultetsledelsen og den rollen dekan Børresen spilte når konflikten blusset opp. Alternativt hva som skal skje framover når det blir en ny runde med ansettelse av instituttleder fra august 2025 og fire år framover. 

Ansatte i tottene på hverandre

Institutt for historiske studier ble delt i to institutter i 2019. Konfliktnivået mellom ansatte, og mellom ansatte og fakultetsledelse, var så høyt at NTNU-styret så ingen annen råd enn å dele dem opp i to med lang avstand til hverandre på Dragvoll-campusen. 

Siden den tid har det pågått et a, som er evaluert av NTNU samfunnsforskning. Målet har vært å få slått sammen instituttene igjen i 2025. 

Evalueringa slår fast at det er forbundet med risiko med en sammenslåing så tidlig. Det samme innstilte rektor på i sakspapirene til styremøtet ved NTNU. Der sto det at det vil være avgjørende at gjenforening av historiemiljøene er sluttført før campussamling og flytting til Gløshaugen. Dette innebærer trolig en samling seinest i 2028. 

- Styret kan gjør et vedtak som er framoverlent. Fagmiljøene må kunne forberede seg på en ny organisering, slik at NTNU i framtida kan ha sterke og gode fagmiljø innen historikerfagene, sa Tor Grande før det ble åpnet for kommentarer fra representantene rundt bordet.

styremøte NTNU

Ansatte sliter fortsatt etter konflikten som delte instituttet i to i 2020

— Todeling er ikke varig

Grande viste også til det utredningsarbeidet som gjøres ved Det humanistiske fakultet, som er ledet av prorektor Terje Lohndal. Målet er å slå sammen institutter og på denne måten spare penger, og det er ventet to eller tre forslag. 

- Todeling av instituttene har aldri vært en permanent løsning. Jeg utfordrer styret til å ta stilling til dette, formante Grande. 

De to historie-instituttene blir altså ikke slått sammen med det første. I innstillinga fra rektor lå det et forslag om å gjøre dette i forbindelse med at Dragvoll flytter til Gløshaugen, tidligst i 2028.

NTNU

Tjora kritisk til dekan og rektors «tette relasjoner»

Reagerte på kobling til campussamling

Flere styremedlemmer var kritisk til at en framtidig sammenslåing ble koblet opp mot campussamling.

— At det blir en kobling mellom campussamling og flytting til Gløshaugen og samling til ett institutt, bør fjernes. Dette er helt ulike forhold. Men det er greit å ha en ambisjon om gjenoppretting, sa Bjørn Skallerud.

Aksel Tjora var enig med Skallerud.

- Vi bør tenke stegvis og hvilke ulik steg man bør ta for ikke å stå på stedet hvil.

I tillegg kom han med en betraktning fra utsida:

- Etter samtale med ansatte ved det ene instituttet, så mener jeg at konflikten som har vært, er en liten del av hele instituttet. De slåss ikke mot hverandre som to tropper i en krig, det vil være mulig å gjenopprette over tid, slik jeg ser det.

ntnu

Nye instituttledere på konflikt-institutter

— Ikke gi sterke føringer

Konstituert rektor Tor Grande ble betenkt over den retninga diskusjonen tok.

— Jeg er opptatt av at vi ikke skal ha for sterke føringer. Noen kommentarer kan oppleves som føringer til hva fakultetsstyret skal ta stilling til og det arbeidet som pågår nå, blant annet dette med tidsskjema. Grunnen til at vi har koblet det til campussamling er at alle på Dragvoll skal til Gløshaugen. Det vil være den maksimale tidslinja derfor har vi nevnt campussamling.

Konflikten på Institutt for historiske studier: NTNU ville straffe ansatt ved å ta fra ham professortittelen i to år

— Klare til å følge opp

Deretter ble styremøtet lukket. 

Én av instituttlederne, Jan Frode Hatlen, har tidligere sagt til Khrono at styrenotatet fra rektor forut for styremøtet, var godt, og at han var spent på hva styret ville si i saken.

—Vi er klare til å følge opp signalene som styret kommer fram til, sa instituttleder Jan Frode Hatlen nylig til Khrono. Han leder Institutt for historiske og klassiske studier. 

NTNU-styret vedtok å dele opp Institutt for historiske studier

Ledelsens rolle i konflikten

Daværende verneombud Øyvind Thomassen fikk forhåndsvarsel om ordensstraff av NTNU-ledelsen da konflikten sto på som verst. I stedet fikk han en skriftlig advarsel. 

Da Khrono intervjuet ham i februar gledet han seg over at Institutt for moderne samfunnshistorie har godt inntjening, har fått nye undervisningsoppgaver som krever flere stillinger framover og scorer høyt i arbeidsmiljøundersøkelsen. De har det fint.

Skal det bli en form for gjenforeningsprosess, må ledelsen reflektere rundt og si noe om sin egen rolle i konflikten, mente han. 

— Men det er avhengig av hva ledelsen har tenkt selv om disse sakene siden ledelsen har spilt en aktiv rolle. Nå har det gått så lang tid at åpenheten ikke handler om å ta noen, men om å gå videre på en konstruktiv måte.