Instituttene sprenger rammen for EU-støtte

Helt nye tall fra Forskningsrådet viser at den norske instituttsektoren fortsetter suksessen med tilslag i EUs forskningsprogram, som nå heter Horisont Europa.

Nå er også tallene klare med tanke på hva tilslagene betyr i form av økt finansiering fra det norske forskningssystemet, kalt Retur-EU. 

Beregninger foretatt av Khrono viser at behovet i 2025 vil være nær 580 millioner kroner, 80 millioner mer enn den maksimale rammen som er satt.

— Vi er glade for at statsråd Oddmund Hoel har signalisert at han skal se på løsninger, sier leder av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Agnes Landstad, til Khrono.

Forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter, får ikke full dekning for kostnadene sine fra EU. En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av kostnadene til et norsk forskningsinstitutt. 

— Med vesentlig lavere grunnbevilgning enn instituttene i EU-landene, greier ikke norske institutter å delta uten Retur-EU. Retur-EU-ordninger er en resultatbasert ordning, som legger til omtrent 30 prosent oppå finansieringen fra EU, sier Landstad. 

horisont europa

Ingen garantier for full uttelling for EU-prosjekter

Sprekker ramma?

Våren 2022 ble det rabalder rundt Forskningsrådet. 

Ola Borten Moe kastet styret, og ville nullstille en økonomisk situasjon der Forskningsrådet kort sagt «levde på» framtidige bevilgninger. 

Ett av tiltakene rettet seg mot ordningen som da het Res-EU — nå Retur-EU. Inntil da hadde instituttene fått utbetalt hele summen på en gang for prosjektkontraktene som utløste den resultatbaserte ordningen. Denne våren ble det bestemt at instituttene skulle får utbetalt en tredjedel hvert år, etterskuddsvis.

Instituttsektoren var ikke uenig i løsningen, men var bekymret for rammen etter tre år, som daværende statsråd Ola Borten Moe satte til 500 millioner kroner. Spørsmålet var om det ville være nok i 2025, når det skulle utbetales en tredjedel utløst i 2022, en tredjedel utøst i 2023 og en tredjedel av tilsagn utløst i 2024.

Tilslagene i 2022 utløser et årlig tilsagn på 188,9 millioner i tre år. Tilslagene i 2023 utløser 173 millioner, viser helt nye tall Khrono har fått tilsendt fra Forskningsrådet.

Av ulike årsaker er tallene for 2022 og 2023 er ikke helt sammenlignbare, bekrefter Forskningsrådet. FFA anslår at det er et ytterligere tilsagnsbehov for 2023 på 25 millioner kroner.

Gitt at instituttene klarer å hente inn like mye i 2024 som snittet for 2022 og 2023, utløser det da en utbetaling i 2025 på 580 millioner kroner, 80 millioner over rammen.

Tilslagene i EU

Agnes Landstad leder Forskningsinstituttenes fellesarena. Hun er både glad og stolt over det den norske instituttsektoren nå får til i det europeiske forskningssystemet.

— Vi ser at det ikke lenger bare er noen få som lykkes i toppen av dette systemet, det er flere og flere norske forskningsinstitutter i toppen, det er gledelig. Jeg er også veldig fornøyd med å se at samarbeidet med næringslivet holder seg stabilt i disse prosjektene. Instituttene har vært flinke til å dra med seg næringslivet inn i EU-prosjektene. Det er betydningsfullt, sier Landstad.

Men suksessen kommer med en bismak.

— Jeg er glad for at statsråden nå signaliserer at departementet gjør en gjennomgang av situasjonen. Jeg er optimist og har god tro på at de finner løsninger. Norske institutter har nå tillit til at systemet fungerer, og at de vil få den støtten de må ha for å kunne ta imot forskningsmidler fra EU, sier Landstad.

Hoel: — Ikke ønskelig situasjon

Ifølge nye tall som Kunnskapsdepartementet har publisert har norske forsknings- og innovasjonsmiljøer fått nær 10,6 milliarder kroner fra EUs forskningsprogram Horisont Europa, fra starten i 2022. Disse tallene ble offentliggjort i slutten av januar.

Regjeringen har som mål at norske deltakere skal hente hjem 2,8 prosent av midlene som blir lyst ut. Med de siste resultatene fra 2023 er returandelen nå oppe i 3,23 prosent, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Oddmund Hoel sier det er svært gledelig at instituttsektorens suksess i EU-programmene fortsetter.

— Da er tallene for tilsagn gjennom Retur-EU klare også for 2023. Prognosen viser da et behov for støtte på nær 580 millioner kroner i 2025. Dette er godt over rammen som er satt på 500 millioner kroner. Er det overraskende?

— Det er svært imponerende at norske miljø gjør det så godt i Horisont Europa. Norge har blitt en respektert samarbeidspartner i Europa, og det gode arbeidet som er gjort for å mobilisere til deltakelse har gitt resultater. At instituttene fortsetter suksessen sin er svært gledelig, sier Hoel til Khrono.

— Hvordan vil statsråden/departementet jobbe med denne saken framover?

— Vi lytter til instituttsektoren og har i tett dialog med Forskingsrådet satt i gang et arbeid med å se nærmere på Retur-EU-ordningen.

— Bør instituttene bli mer forsiktige når de søker om prosjekter i EU-systemet?

— Hvis vi kommer i en situasjon der Retur-EU-ramma ikke lenger er tilstrekkelig for å dekke kostnadene for instituttene, vil det sannsynligvis påvirke mulighetene instituttene har til å søke finansiering fra Horisont Europa, og det er ikke en ønskelig situasjon, sier Hoel.