«Ikke spis», stod det. Nå er både mat og prat velkommen på bibliotekene

Noe av det første som møter deg er et puslespill. Lisa Aisatos illustrasjon er delt i tusen biter. Nå er det de vanskeligste igjen.

— Vi har alltid stående et felles puslespill her ved inngangen som studentene kan pusle når de trenger en liten pause, sier Runhild Seim.

Hun er seniorrådgiver ved HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo, et bibliotek som legger vekt på at studentene skal finne seg til rette. Her er det strikkekrok, myke lenestoler, frøbibliotek og absolutt lov å snakke.

Et bibliotek er nemlig ikke lenger bare et sted der man a) finner bøker og b) skal være stille. Tvert imot: Universitets- og høgskolebibliotek ønsker å være et møtested for studenter.

Hva med å låne en drill?

— Vi ønsker at det skal være noen her som ser en. Også på campus er det færre og færre steder der man møter andre mennesker. Man kan selvsagt møte medstudenter på kafé, men der må man kjøpe noe, sier Anne Gry Skonnord, som er seksjonsleder ved HumSam-biblioteket.

— Man skal ikke gjøre rede for seg her, legger hun til.

Sammen med Seim viser hun rundt:

Noen studenter sitter ved arbeidsbordene like ved inngangen. De liker at det skjer noe rundt dem, sier Skonnord. Lenger innover i første etasje er det grønne planter, glade vimpler og dype stoler. Her sitter studenter med skjerm — og lunsj.

— Er det lov å spise her?

— Ja, ja, både mat og drikke er tillatt, sier Seim.

Hun viser fram utstyrsbiblioteket. Her ligger det stikksag og drill, sitteunderlag og disker til diskgolf. Alt kan lånes — helt gratis. I frøbiblioteket kan man hente frø i sesong, og levere inn frø man selv har.

Biblioteket på Blindern ønsker at biblioteket skal være en god plass å være, og ser at studentene kommer.

— Vi har stort sett over 3000 innpasseringer i døgnet, noen dager nærmere 4000, sier seksjonsleder Anne Gry Skonnord.

Biblioteket er åpent sju dager i uken, og ifølge Skonnord bemannet hver eneste dag.

Ringvirkninger på biblioteket

Lave bokhyller, for å se langt ut i lokalet. Lyddempende teppe, så studentene får ro. Store vinduer som slipper inn lyset. Grønne planter som skillevegger, juletre utenfor døra. Og ulike soner slik at studentene selv kan velge hvor mye bakgrunnsstøy de vil ha rundt seg. 

Ved Universitetsbiblioteket ved OsloMet har de merket at studentene forsvant under pandemien. Likevel ser biblioteket, som i år er nominert til Årets bibliotek, at studentene har kommet tilbake i hopetall til det nyoppussede lokalet deres.

— Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, forteller Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet. 

Når Khrono besøker biblioteket er hver eneste sofa og stol okkupert av en student. De sitter i grupper noen steder, og enkelte prater, mens andre deler bord i konsentrert arbeid. Det er godt med lys i lokalene, og studentene kan sette opp skillevegger hvis de vil skjerme seg fra andre. 

— Arkitekten vår tok utgangspunkt i «ringer-i-vann-prinsippet». Man starter ved inngangsdøra, der er det sofagrupper og naturlig at man prater sammen. Innover i lokalet blir det færre sofaer og flere leseplasser, med mulighet til å sette opp skillevegger og lese i fred. Så fra skrankeområdet går støynivået gradvis nedover utover i lokalet og studentene prater mindre, helt av seg selv, sier Gry Bettina Moxnes, seksjonssjef for Biblioteket Pilestredet. 

Studenter først, bøker etterpå

Etter en omfattende oppussing på Universitetsbiblioteket på OsloMet fra september 2023 til april 2024 er det mye som har endret seg. Før var det høye stålhyller med bøker så langt øyet kunne se, også foran vinduer. Det var pinnestoler og krav om stille lesing uten teknologi.

— Før tenkte man først på bøker og så på studentene etterpå. Da vi pusset opp ga vi et minimum for antall studieplasser til arkitekten. Vi var kompromissløse på det. Så tok vi bøkene etterpå. Vi kastet en tredjedel av samlingen vår, men til gjengjeld er det stappfullt av studenter her hver dag, sier Store. 

Det er ingen skilt med formaninger om å være stille eller å droppe matpakka på OsloMet sitt bibliotek. For ti år siden var det annerledes: 

— Det var veldig stort fokus på forbud: ikke lov å spise, ikke lov å prate, ikke lov å bruke datamaskinen. Nå har vi ingen skilt som forbyr ting, og vi trenger heller ikke skilt om hvorvidt noe er en rolig eller bråkete sone. Vi håper det er intuitivt hva man kan gjøre, og så har vi et separat rom for stille lesesal, sier Moxnes. 

Vil senke autoritetsangsten

Også på Blindern har det skjedd endringer de siste årene:

— Vi la om driften 32 ganger under pandemien, sier Anne Gry Skonnord og humrer.

Noe av det som ble innført da, var booking av arbeidsplasser. Fremdeles er det sånn at i to av etasjene må man booke plass på forhånd. Ellers er det førstemann til mølla for å skaffe seg en arbeidsplass.

Denne ordningen er noe av det som har kommet på plass i samarbeid med studentene. De to ansatte er opptatt av at det er studentene biblioteket er til for, og de ønsker å legge til rette.

— Vi prøver å senke autoritetsangsten mange studenter kan føle på. Det er nok mange som er redd for å spørre, sier Seim.

Hun viser fram strikkekroken, der studenter kan levere og hente restegarn. Her arrangeres det også strikkekvelder og hobbykvelder i samarbeid med studentforeningen Strikk og drikk og Grønt kontor.

Midt i strikkekroken, som også er innredet som en litt gammeldags stue, sitter Helene Bryhn og Emilie Anondsen. De to studerer medier og kommunikasjon og jobber med en oppgave.

— Det er koselig å sitte her, det er et eget hjørne, sier Bryhn.

Ved siden av strikkekroken finner man Litteratursalongen.

— Her finner man det man kan kalle trøstebøker. De er valgt ut etter innspill fra studentene, og det samme er møblene, sier Seim om området med gode lenestoler og med brettspill tilgjengelig.

Bibliotek er studentvelferd

Studentene låner færre fysiske bøker enn før, og de fleste vitenskapelige tidsskrift er digitale. Biblioteket endrer seg, sier Anne-Gry Skonnord, noe hun mener er helt naturlig.

— Hvor mye av det dere gjør her handler om studentenes psykiske helse?

— Det er klart at det er viktig, bibliotek er studentvelferd. Et universitetsbibliotek er studentenes hus, og det er noe vi opplever at bevisstheten er større om også høyere opp i universitetssystemet, sier Skonnord.

Ubåt og sjømonster

Et annet bibliotek som har vært nominert til den gjeve Årets bibliotek-prisen, er Universitetsbiblioteket på Universitetet i Stavanger, i 2020. Det er ikke vanskelig å forstå. Sakte, men sikkert, har bibliotekarene formet et eget rom for studentene — der de kan være både for konsentrert arbeid og for moro. 

Biblioteket er døgnåpent for studenter. Det er jazzkonserter, tegneseriekrok, sjakkturnering og juleverksted. Dataverksted, 3d-lab og studieverksted har de også. Og noen overraskelser på lur … 

Ikke bare er Universitetsbiblioteket i Stavanger døgnåpent, det har ubåt.(Foto: Marco Heyda)

I tillegg har biblioteket monstre.

For studenter som ikke har lyst på mareritt, går det også an å sette seg i tegneseriekroken, spille brettspill, besøke 3D-laben og mye mer.

100 stykker i kø

Foruten monster, er det en annen hverdag for studenter nå, kontra for ti år siden: 

— Om morgenen sto det 100 stykker i kø for å komme inn fordi døra var låst. De stormet inn for å få plass. Da var man der til stengetid, man leste og så dro man. Det sto også skilt, «Vennligst ikke spis». Det er en stor kontrast til nå, hvor vi har kjøkkenkrok der studentene kan spise mat, sier Mona Henriksen, assisterende bibliotekdirektør. 

Studentene kan til og med gå på konsert. Konseptet Bøker & Beats viser fram musikkstudenter fra Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS. 

Fagleder for kommunikasjon og arrangementer, Marie Kulander Knudsen, sier biblioteket har rundt 50 arrangement i året. Det kan være alt fra 20 studenter til så stappfullt at ikke alle får plass. Det er viktig at studentene har et sted å komme til. Knudsen tror det gjør mye for trivselen.

– Studentene har en plass å komme til, hvor de blir møtt med et smil. De kaller det hjertet av UiS, og det er det. Alle er velkomne, sier Knudsen.