rektorvalg
Ikke alle er opptatt av flere kandidater ved rektorvalg
Flere kandidater ved rektorvalg er ikke spesielt viktig, mener Kristian Gundersen. Han får støtte av jussprofessor Hans Petter Graver.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Oslo er ett av tre universiteter der rektor og styreleder er samme person og fortsatt blir valgt, av studenter, administrativt ansatte og vitenskapelig ansatte. Ved de øvrige sju universitetene i Norge blir rektor ansatt og styrelederen er eksternt oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
Nylig falt en av de sterke valgt rektor-bastionene - Universitetet i Tromsø - da universitetsstyret med knappest mulig flertall vedtok at rektor skulle være ansatt og ikke valgt.
Kritikken mot valgt rektor handler ofte om at det ikke er mange nok kandidater som stiller til valg, slik at det er få å velge mellom.
Rektorvalg 2021
Ved Universitetet i Oslo, der det i utgangspunktet skal være rektorvalg neste vår, er det et såkalt mellomvalg. Sittende rektor, Svein Stølen, har allerede lansert seg selv som kandidat til en ny fireårig rektorperiode. Norske universitetsrektorer kan ikke sitte mer enn to perioder.
Enn så lenge har ingen meldt seg som offisielle motkandidater til Stølen - og det er heller ikke kjent hvem som stiller i team med Stølen, som per i dag både har en prorektor (som er formelt valgt), samt to viserektorer som er oppnevnt og plukket ut av rektor selv. Stølen har kun signalisert at han kan komme til å stokke om noe på laget.
Ikke nødvendig med motkandidater
Professor, og tidligere styremedlem ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, er sterk tilhenger av valgt rektor, men han er ikke opptatt av at det nødvendigvis trenger å være motkandidater ved såkalte mellomvalg.
— Det er tradisjon at hvis sittende rektor ønsker å sitte en periode til så kommer det ingen motkandidat, sier Gundersen til Khrono.
— Men er det ikke viktig med reelt valg og flere kandidater når man først har en demokratisk valgordning?
— Jeg synes ikke det er så viktig. Det samme gjelder jo ved ansettelse av rektor også - det er sjelden man innstiller mer enn en eller to kandidater til jobben, sier han.
Letekomité er spillfekteri
Universitetet i Oslo innførte ordningen med en såkalt letekomité for å finne kandidater til rektorvalget i 2017. Forslaget kom fra Underdal-utvalget som hadde utredet ulike modeller, og der flertallet havnet på at landets eldste universitet burde ha ansatt og ikke valgt rektor.
En letekomité skal også i gang nå, for å finne eventuelle motkandidater til sittende Svein Stølen, som altså har sagt at han ønsker gjenvalg.
— Hvorfor trenger man en letekomité?
— Det er vel mer prinsipielle grunner til det, men jeg mener at en letekomité blir litt spillfekteri slik situasjonen er nå. Det er jo ingen som orker å stille ved et mellomvalg, sier Gundersen.
— En snakkis ved UiO er at Aud Tønnessen kan være en aktuell motkandidat til Stølen og med prorektorkandidat Morten Dæhlen?
— Jeg har jo selvfølgelig ikke noe imot at det faktisk kommer motkandidater, det er ikke noe galt i det, og kvinnelige kandidater er bra, sier Gundersen som da forventer at et nytt rektorteam har et program som avviker klart fra dagens rektorat.
Graver: Antall kandidater ikke avgjørende
Også jussprofessor Hans Petter Graver, som i forrige runde tapte valget mot Svein Stølen, mener at flere kandidater til valg ikke nødvendigvis er så viktig.
— Antall kandidater ved rektorvalg er ikke avgjørende. Det viktige er selve prosessen, å finne fram til et godt team, men da må dette skje åpent og under debatt, sier han til Khrono.
Rektor som festtaler
Gundersen er også usikker på hvor attraktivt det er å være universitetsrektor etterhvert.
— Rektorrollen er blitt en slags mellomting av festtaler og lobbyist. Vi nærmer oss mer og mer en amerikanisering av rektorrollen. Om den amerikanske rektoren sier man at det er en person som bor på en herregård og lever av å tigge, sier Gundersen. I USA er man avhengig av «funding» og innsamling av penger, noe som ikke er like viktig ved de statlig finansierte norske universitetene.
Gundersen savner litt at det gjøres grep internt.
— Det er lenge siden vi hadde en rektor som var opptatt av det interne, av forvitringen som skjer rundt medbestemmelse og demokrati på universitetet, som var opptatt av å ikke bruke penger utifra en slavementalitet, der man løper etter penger som andre sier vi bør gjøre, heller enn å sørge for vår egen frie forskning, mener Gundersen.
Rektorene opptrer ikke som universitetsledere
Han etterlyser også en tydelig rektorstemme for den akademiske friheten.
— Her har Svein Stølen vært ganske god, men det er jo helt åpenbart at ved NTNU, og nå også etter de siste hendelsene ved Universitetet i Bergen, så er det virkelig ikke bra ting som skjer.
Han sikter til blant annet saken rundt førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU og ledelsens håndtering av professor Svein Larsen ved UiB og hans vitsing om tyskere.
Det er for mange kryssende signaler og rektorene opptrer ikke som universitetsledere bør.
Kristian Gundersen, UiO
— Hele ledelsessystemet vårt må gjennomgås. Det er for mange kryssende signaler, og rektorene opptrer ikke som universitetsledere bør. Man må velge ledere som har forståelse for disse tingene. Det er mye misnøye rundt omkring, selv om UiO på dette området ikke er blant de verste, sier han.
Styret kan bestemme
Ved UiO er det slik at styret kan avgjøre med simpelt flertall om valget skal avlyses og sittende rektor bare kan fortsette i fire år til, dersom det ikke er mer enn én kandidat. Ved Universitetet i Bergen - og i Tromsø - blir det holdt valg med én kandidat og folk kan eventuelt stemme blankt hvis de vil.
— Det er også litt spillfekteri. Det er jo en underliggende demokratisk prosess som ligger i bånn her. Men muligens er det et poeng hvis noen ønsker å protestere mot den ene kandidaten, sier Gundersen.
Sittende rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, var nylig ute i Khrono og sa at dersom det ikke stilte mer enn én kandidat i rektorvalget, burde man heller innføre ansatt rektor.
Aarebrot mot blårussen
En av Olsens tidligere ansatte, nå avdøde Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved UiB, var i sin tid også utvetydig klar i forsvaret for ordningen med valgt ledelse, men mente det ikke var nødvendig med flere kandidater ved valg.
For alternativet til valgt rektor er så mye verre, mente han i et intervju med Forskerforum i 2017.
— Kampen mot blårussen er viktigere enn antall kandidater, sa han.
— Hovedpoenget er ikke selve valgdeltakelsen, at det skal være stor jubel og en intens valgkamp. Hovedpoenget med valgte kandidater er at rektoren skal ha akademiske kvaliteter, selv være forsker og professor og kjenne stedet. Den viktigste grunnen til å velge rektorer er vern mot blårussen, sa han.
Han mente at i det øyeblikket man begynner med ansatte rektorer, risikerer man å få «alle disse jævla blårussfirmaene som skal inn å vurdere lederskap».
— Vi skal være så glade for at vi slipper disse lederskapsgreiene de driver med. Næringslivet har jo sluttet å høre på disse tullingene, så nå har de flyktet inn i offentlig sektor, uttalte en engasjert Aarebrot den gangen.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut