forskningsformidling
Som første universitet i verden har Universitet i Bergen inngått en samarbeidsavtale med Netflix.
Her viser forskeren fram ideene sine. Nå kan du se resultatet på Netflix
— Netflix må bygge tillit hos seerne sine. Det er noe de skjønner i stadig større grad. Og for universitetene er det viktig å våge.
Det sier Andrea Magugliani.
Han drikker kaffe og snakker med Khrono i Media City Bergen, men er nok egentlig ganske spent: 20. november er det verdenspremiere på Netflix´storsatsing «Our Ocean». Her får man blant annet se Universitetet i Bergen sin logo flere ganger.
Dette er historien om hvordan det gikk til.
Ville formidle noe om havet
Andrea Magugliani er seniorrådgiver og ansvarlig for eksterne relasjoner knyttet til satsingsområdet hav ved Universitetet i Bergen.
For noen år siden var den såkalte plasthvalen mye omtalt. Medieoppmerksomheten var stor rundt hvalen som ble funnet død — og som hadde magen full av plast. Nå ønsket Magugliani å få formidlet mer forskningsbasert innhold, og begynte å tenke på Bergen og UiBs maritime historie.
— For nærmere 200 år siden tegnet Michael Sars arter fra dyphavet. Vi har det samme behovet for formidling i dag, sier Magugliani.
Han ønsket å vise hva UiB er gode til, og fikk ideen om film.
— Jeg var klar over antallet seere Netflix har per i dag, over 200 millioner på verdensbasis, og deres konstante behov for å skape nytt innhold ved nye dokumentarer, sier han.
Og plutselig skjedde ting raskt: Via-via-via hadde han fått tak i e-postadressen til Netflix sin dokumentaransvarlige i Europa. Og svaret var positivt. Men: I løpet av to uker måtte Magugliani levere en pitch, altså en presentasjon som viste hva UiB kunne bidra med.
Da ringte han Dorothy Dankel.
— En stjerne
Dankel, nå ansatt som forsker i Sintef i Bergen, men i 2021 førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved UiB, var på vinterferie i Volda hos svigerforeldrene sine da Andrea ringte.
— Det første jeg tenkte var «hvordan pitcher man for en Emmy-vinner?», sier Dankel og ler.
Produsent for den nye Netflix-serien var nemlig James Honeyborne, som blant annet har vunnet Emmy-pris for serien Blue Planet II.
I tillegg var det pandemi, men UiB-ledelsen åpnet universitetet slik at de fikk sitte sammen de fire siste dagene før ideene skulle presenteres.
Forskeren og seniorrådgiveren fikk råd fra andre. Og et av rådene de tok med seg, var følgende: De måtte forstå at UiB er en stjerne når det gjeld å filme i havet. UiB har undervannsfartøyet Ægir (en ROV, journ.anm.), noe som gir bilder få har sett.
— Vi laget en liste med det vi syntes var interessante tema, og sa til produksjonsselskapet at de kunne velge, så skulle vi bruke vårt nettverk til å skaffe ekspertene. Vi oppdaget også at de var interessert i forskningsinfrastrukturen vår, både forskningsfartøy og tilgang til Svalbard, sier Dankel.
Ikke spekkhogger og sild
Ideene UiB kom med ble godt tatt imot.
— Selvsagt vil vi arbeide med UiB, sa de, sier Dankel.
— Og de sa at de ikke hadde forventet noe som dette. De har aldri samarbeidet på et universitet på dette nivået.
Hun tok kontakt med relevante forskere som hun kjente til, og spurte dem hva de kunne tenke seg å filme i havet, og hvor.
— Vi ville vise noe originalt, ikke spekkhogger og sild.
I serien viser ingen mennesker. Forskere fra UiB har vært vitenskapelige rådgivere.
— Det ble blant annet filmet steinbit. Da måtte jeg finne en steinbitforsker, sier Dankel og smiler.
Tusen meter ned med ubåt
Serien kommer i fem episoder. Den som har fortellerstemmen er USAs tidligere president Barack Obama. UiB har en egen premierevisning 20. november.
Men hvorfor er det viktig for et universitet å være med på dette? Dankel og Magugliani legger ikke skjul på at det har vært mye jobb, mye av det på dugnad.
— Det er viktig å våge, sier seniorrådgiveren.
Han legger vekt på at UiB, og andre universitet og høgskoler, må våge å tro at det man driver med er relevant for andre. Og selv om det å ta kontakt med store strømmeselskaper eller produksjonsselskaper neppe er noe som ligger øverst i institusjonenes verktøykasser, så viser UiBs samarbeid at det er mulig.
— UiB er det første universitet Netflix har laget en samarbeidsavtale med.
— Men hva får dere igjen for å være med i denne serien?
— Jeg sa til Netflix at jeg skulle finne de beste forskerne — og så ville vi ha synlighet tilbake. Dette er noe man egentlig er tilbakeholden med, men man kan se Ægir med vår logo. I tillegg står UiB som «scientific advisor».
I tillegg fikk UiB noe annet. Igjen, via-via-via, fikk universitetet åtte dager med forskningsskipet, OceanXplorer, som kanskje er det mest avanserte i verden, i Sognefjorden i vår. Skipet er eigd av milliardæren og filantrop Ray Dalio.
— Jeg har vært tusen meter under havoverflaten i ubåt, sier Magugliani.
Det samme var forskere, som faktisk oppdaget arter de ikke visste om. Selv om Ægir kan gå dypt, var det helt nytt for forskerne å selv kunne se hva som befinner seg langt, langt, langt under havoverflaten.
Kritikk mot andre serier
I 2021 slapp Netflix en annen serie om liv i havet. Seaspiracy fikk hard kritikk. Mer propaganda enn forskning, var dommen fra forsker Geir Huse fra Havforskningsinstituttet, sitert i NRK.
Også en nyere serie på Netflix har fått kritikk for å gå ut mot oppdrettsbransjen.
Magugliani sier at det er viktig for Netflix å kunne være sikre på at det de formidler er sant.
— De ønsker å vise noe som er basert på vitenskap, og da trenger de pålitelige, vitenskapelige partnere, sier han.
UiB-rektor Margareth Hagen sa noe av det samme da UH-Nett Vest var samlet i oktober.
— I en verden med uredigerte media og med en mer fragmentert mediehverdag, trenger vi forskning, utdanning og innovasjon, sa hun.
Hagen er begeistret over samarbeidet.
— UiB har alltid vært et universitet tett koblet til havet og til det marine, både i forskning og utdanning. Det var derfor skikkelig fint å kunne bidra til denne Netflix-serien. Formidling er en vesentlig del av vårt lovpålagte oppdrag. Gode naturdokumentarer skaper vitebegjær og respekt for naturen — det trengs dessverre mer enn noen gang, skriver hun i en e-post til Khrono.
Har en liste
— Min jobb er å legge til rette. Jeg gav Dorothy den største megafonen, sier Magugliani.
Hun har fremdeles en liste med ideer som Netflix ikke har brukt.
Men nå har National Geographics tatt kontakt.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut