Finalist til årets navn i akademia 

Han avslørte at Sandra Borch hadde fusket: 
— Integritet betyr noe 

— Det vi krever fra studenter, må vi i hvert fall også kunne forvente fra dem på toppen, sier Kristoffer Rytterager, som er finalist til Årets navn i akademia. 

Kristoffer Rytterager (28) gransket statsråd Sandra Borchs masteroppgave. Dagen etter at han la ut funnene sine på X/Twitter, gikk hun av som statsråd. Her på biblioteket på OsloMet
Publisert Sist oppdatert

Ved hjelp av noen Google-søk avslørte Kristoffer Rytterager plagiat i masteroppgaven til daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

For det er han blitt nominert til Khronos pris Årets navn i akademia, og han er en av fire finalister.

De to andre finalistene som så langt er offentliggjort, er Eirik Hovden og Hege Hermansen. Vinneren kunngjøres 17. desember.

«Rytteragers avsløring ble begynnelsen på en bølge av plagiatsaker hvor akademiske oppgaver og arbeider til framtredende politikere og samfunnstopper ble lagt under lupen. Konsekvensene ble store», heter det i juryens begrunnelse.

FAKTA

Årets navn i akademia

For femte år på rad kårer Khrono Årets navn i akademia. Målet er å hedre noen som i kraft av sine meninger har gjort seg bemerket i året som gikk.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2024.»

Disse sitter i juryen:

  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder) 
  • Tony Burner, professor USN
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Arve Hjelseth, professor NTNU
  • Minda Holm, forsker Nupi

Tidligere vinnere:

  • 2020: Nesnastudentene
  • 2021: Cecilie Hellestveit
  • 2022: Kierulf-utvalget
  • 2023: Inga Strümke

— Det er litt overveldende. Jeg hadde ikke forestilt meg at noe jeg gjorde som student skulle få så mye oppmerksomhet. Jeg er selvfølgelig takknemlig for å bli anerkjent, men det var ikke det jeg var ute etter da jeg publiserte dette, sier han til Khrono.

Så Dagsnytt 18 : — Urettferdig

Det var januar i år, og Rytterager jobbet med sin masteroppgave på Handelshøyskolen BI. Der var det mye fokus på å henvise riktig og ikke plagiere, forteller han. 

Han hadde fått med seg den såkalte selvplagiatsaken på Høgskolen i Innlandet, der en student hadde blitt utestengt i ett år for å gjenbruke to av sine egne avsnitt i en oppgave hun tidligere hadde strøket på.

Studenten vant over staten i lagmannsretten, men staten valgte å anke til Høyesterett. 

Da Rytterager kom hjem fra skolen, så han at saken ble debattert på NRK-programmet Dagsnytt 18.

— Jeg syntes det var litt urettferdig at noe, som mange ikke engang anser for fusk, kunne få så alvorlige konsekvenser. Jeg tenkte at det måtte være en enorm belastning for personen, sier han.

Bestemte seg for å undersøke 

Han stilte seg spørsmålet om disse reglene blir praktisert likt for alle, også for dem i maktposisjoner, som snakket med store ord om ansvar og tillit.

— Det føltes naturlig å undersøke den som var ansvarlig statsråd for forskning og høyere utdanning, og som ikke engang tok seg bryet med å stille på Dagsnytt 18, sier han.

Og det gjorde han. Borchs masteroppgave i rettsvitenskap fra 2014 fant han på nett. Han begynte å lese.

— Jeg la merke til at noen deler virket uferdige og manglet den helhetlige strukturen man forventer i en masteroppgave. Det fikk meg til å lure på om det var et tidlig utkast, sier han, og sier han blant annet stusset på kildelisten og den store variasjonen i hvor «velpolerte» formuleringene var.

Fant stadig mer 

Han brukte ikke noe avansert plagiatverktøy. Studenten kopierte bare avsnitt som virket litt for godt formulert, og limte dem inn i Google. Noen sider inn i masteroppgaven, på første søk, fikk han treff. 

Og han fant stadig mer. 

Som det etter hvert kom fram, hadde Borch kopiert mer enn 20 prosent av oppgaven sin fra andre masteroppgaver.

Etter å ha diskutert saken med en bibliotekar på BI, ble han overbevist om at masteroppgaven ikke oppfylte dagens standarder for akademisk kildehenvisning.

Rytterager samlet sammen det han hadde funnet og tipset først Aftenposten, forteller han. Da han ikke fikk tilbakemelding på om avisa ville ta saken, la han i stedet ut funnene sine på Twitter/X torsdag kveld 18. januar, i en tråd på den anonyme kontoen sin «Oslostudenten».

Her er den første av sju meldinger han la ut: 

Fikk først lite oppmerksomhet 

Da han sjekket fredag morgen, hadde det nesten ikke fått oppmerksomhet. 

Men i 15-tiden på ettermiddagen oppdaget han at en politiske rådgiver i Kunnskapsdepartementet hadde begynt å følge ham på X. Var noe i gjære? 

Fortsatt hadde nesten ingen sett innlegget. 

Men plutselig tok det av. Dagens Næringsliv kontaktet ham for å lage en sak om tekstlikheten. Rett før Dagens Næringsliv publiserte, var E24 først ute med en sak klokka 18.05 om at deler av Borchs masteroppgave var identisk med tidligere studenters tekster.

Og så gikk det slag i slag. Rytterager ble intervjuet av flere medier. 

Klokka 20 samme kveld innrømmet Sandra Borch fusk og kunngjorde at hun trakk seg som statsråd. 

UiT Norges arktiske universitet vurderte senere masteroppgaven hennes på nytt, og konkluderte i midten av mars med at hun hadde fusket. 

—Belyse urett

Selv er Rytterager tilbakeholden med å mene så mye om det Borch hadde gjort.

— Det var ikke min intensjon å ramme noen personlig. Målet var å belyse det jeg opplevde som en urett. Men jeg mener jo at integritet betyr noe, og at samme regler må gjelde for alle. Og spesielt i posisjoner som en statsråd, som har mye makt. Det vi krever fra studenter, må vi i hvert fall også kunne forvente fra dem på toppen.

Allerede dagen etter at Sandra Borch gikk av, avslørte VG og NRK at det også var tekstlikhet i masteroppgaven til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det førte til at Nord universitet undersøkte masteroppgaven hennes på nytt. Universitetet konkluderte med at hun hadde fusket, noe som førte til at Kjerkol trakk seg som statsråd 12. april.

Rytterager leverte sin masteroppgave i finans i sommer. Nå jobber han med energianalyse. Ved siden av jobben studerer Rytterager, som kommer fra en gård i Hole kommune, jordbruk på Universitetet i Innlandet.

Powered by Labrador CMS