Foreslår nasjonalt senter for bærekraft i utdanningene

— I stedet for å behandle bærekraft primært som et eget fag eller selvstendige emner, må bærekraftig samfunnsutvikling være et perspektiv i alle studie- og forskningsprogrammer, og i måten vi drifter universitetene på, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Bærekraftskonferanse i Bergen

Bærekraftskonferansen i Bergen, SDG-konferansen, har sin første dag 7. februar, og pågår til og med 9. februar. NMBU-rektor Siri Fjellheim skal delta i en panelsamtale om utdanning i en krisetid fredag.

Fjellheim inviterer hele sektoren med i et nettverksorientert senter for å løfte bærekraftsperspektiver i universitets- og høgskolesektoren.

— Mange fag og undervisere har jobbet med løsninger som innebærer bærekraftig samfunnsutvikling lenge før noen laget en strategi som sier at vi skal det, og lenge før bærekraft ble et begrep. Det er viktig å ikke glemme. Vi må samtidig unngå at bærekraftsmålene bare blir avsjekkingspunkter for å bekrefte det vi allerede gjør, sier Fjellheim.

Hun mener det da fort ender opp mest som en form for grønnvasking, eller pynting av fasade og vil ikke skape nødvendig endring.

Debatt ● Erik Knain, Tom Skauge og Stig A. Larssæther

UH-sektorens ansvar for bærekraft: Handling eller grønnvasking?

— Mange spørsmål

— Bærekraft må ikke være en nisjeaktivitet eller et politisk korrekt påheng som lever et eget liv på siden av veletablerte rammer. Det må være en integrert del av alt vi gjør. Vi må tilpasse våre utdanninger til en verden og et arbeidsliv i endring som krever mer transfaglighet, kreativitet og samarbeid for at vi skal løse de store samfunnsutfordringene. Utdanningene må derfor bidra til at studenter evner til å sette sin egen faglige profil inn en bredere kontekst og utvikler et bærekraftig tankesett, sier NMBU-rektoren.

Fjellheim stiller også en rekke spørsmål rundt bærekraft i utdanningene. 

— For at et universitet skal bli god på bærekraft må man derfor også utforske hva det betyr for alle deler av virksomheten, ikke bare forskning og undervisning, men også drift, styringssystemer, kultur, kompetanseheving osv. Det er viktig å tenke nytt om hvordan de ulike delene kan flettes sammen på nye måter, sier Fjellheim og spør:

— Hva slags undervisningstilbud kan gi studentene ferdighetene til å skape løsningene som samfunnet trenger? Kan studentene involveres mer i forskning som er knyttet til utfordringene som næringsliv og offentlig sektor prøver å løse? Kan forskning og undervisning bli tettere koblet på arbeidet med å gjøre universitetene og høyskolene mer bærekraftig i driften?

— Må søke sammen

— Her har vi mange spørsmål og slett ikke alle svar. Og her har vi mye å lære av hverandre. Men det er lite hensiktsmessig at vi sitter på hver vår tue og utvikler en mengde bærekraftsstrategier, som ifølge NIFU ofte preget av lite substansielt innhold, påpeker Fjellheim. 

Hun poengterer at dette heller ikke er en konkurranse. 

— Vi må søke sammen om et felles mål om at hele sektoren må være en driver for bærekraftig omstilling av samfunnet. Da må vi hjelpe hverandre å gå fra strategier til konkret handling, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan ved NTNU, er positiv til et sterkere nasjonalt samarbeid.

— Vi er alle veldig positive til et sterkere nasjonalt samarbeid for å lære av hverandre og vi har en felles overordnet forpliktelse til bærekraft i strategiene våre, sier Reitan i en presseomtale. 

Reitan trekker fram at ved NTNU har flere fakultet allerede har kommet langt i å innarbeide dette på en systematisk måte på tvers av alle studieprogram. 

— Det er blant annet satt i gang et treårig utviklingsprosjekt for å understøtte implementering i hele organisasjonen, sier hun. Hun trekker fram at masterstudenter ved NTNU i tillegg har et felles obligatorisk emne som gir studentene solid trening i tverrfaglig samarbeid, noe som blir trukket fram av UNESCO som en helt sentral kompetanse i et bærekraftsperspektiv, sier Reitan.