Færre studenter fullfører på normert studietid

For første gang på ti år er det nå færre som gjennomfører treårige bachelorgrader på normert tid. For de statlige institusjonene er nedgangen fra 53,5 til 52,1 prosent, når man sammenligner kullet tatt opp i 2018, med kullet tatt opp i 2020.

I Tilstandsrapporten for 2024 forklares nedgangen med at 2020-kullet var det første kullet som startet på utdanningen sin under pandemien. 

— Særlig mange søkte seg til høyere utdanning disse årene på grunn av manglende alternativer, og det kan tenkes at studenter som ellers ikke ville søkte høyere utdanning, hadde lavere motivasjon, heter det i rapporten.

Samtidig trekkes det fram at de to foregående kullene, som ble rammet av pandemien underveis i studiene, hadde den høyeste registrerte gjennomføringsraten.

Nedgangen det siste året er gjennomgående for alle de store fagområdene. 

Før nedgangen det aller siste året, har de fleste store fagområdene stort sett hatt en sammenhengende økning i gjennomføring i alle fall siden 2017. 

Størst endring

Størst endring er det ved Høgskolen i Volda. Der viser tallene at man går ned med 12,2 prosentpoeng på hvor mange som gjennomfører på normert tid for kullet som startet i 2018 sammenlignet med kullet som startet i 2020.

Høgskulen i Volda har likevel et ganske høyt tall for gjennomføring, med 54,1 prosent.

Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda bekrefter at HK-dir sine tall for gjennomføring på normert tid stemmer for Høgskulen i Volda. 

— Store deler av nedgangen kommer av at vi satte i gang en nettbasert bachelorgrad i historie, sier han.

— Vi vet at nettbaserte studier har lavere gjennomføringsgrad enn studier med samlinger eller på studiestedet. Det er gjennomført evaluering for dette studiet, og det er planlagt å gjøre det om til et deltidsstudium. Det kan da passe flere studenter, og sørge for at gjennomføringsgraden blir bedre, sier Tonheim.

Han legger til at det samtidig er viktig å få fram at Høgskulen i Volda har en relativt høg andel som gjennomfører på normert tid sammenligner med landssnittet. 

— Uansett evaluerer og bedrer vi alle utdanningstilbud for fremdeles å være tett på studentene våre, sier Tonheim.

Stille på Blindern

Det er stille på Universitetsbiblioteket på Blindern. I de fire etasjene sitter det kanskje 10—15 studenter på flere 100 plasser.

En av dem er Elias Hansen. Han skal skrive bacheloroppgave i historie til høsten, og sikrer seg en tjuvstart i juli. Han har allerede valgt tema, og fikk beskjed av professoren sin at det var mye research som måtte gjøres. Så da starter han lesingen nå. 

— Får studenter god nok tid til å fullføre studier?

— Ja og nei. Nå tar jeg mange fag samtidig, så jeg vil ha god tid og derfor bruker jeg ferien til studier. Jeg kjenner også mange som jobber ved siden av, og da må man strukturere tiden sin godt, sier Han.

En annen student på lesesalen er Ida Brualøkken Søndrol. Hun skriver masteroppgave i sosiologi, og er ett semester forsinket.

— Det er mange grunner til at studenter er forsinket i studieprogresjonen, slik som sykdom, samlivsbrudd, eller å få barn. Livet bare skjer, sier Søndrol. 

— Er det vanskeligere å være fulltidsstudent nå enn for ti år siden?

— Studielånet har ikke endret seg særlig, så man må sjonglere studier og jobb. De fleste jobber ved siden av, og det går jo utover studiene. Jeg merket selv at jobb gikk utover progresjonen, sier Søndrol. 

— Utrolig synd

Kaja Ingdal Hovdenak, ny leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), er bekymret for tallene som kommer fram av Tilstandsrapporten.

— Det er utrolig synd, men lite overraskende, at vi nå ser en endring. Det er mange grunner til at såpass få fullfører studie. Vi har en lang vei å gå for å øke fullføringsgraden og redusere frafallet blant oss. Slik vår økonomiske situasjon er i dag, så er vi som studenter helt avhengige av å jobbe for å få endene til og møtes, sier hun til Khrono.

Hun trekker fram at det gjør at studentene ufrivillig bruker for mye tid på deltidsjobben fremfor å dyrke det å være fulltidsstudent. 

— Når dette er dagens situasjon, er det dessverre ingen overraskelse at færre fullfører på normert tid. Som alle andre i samfunnet har vi studenter behov for en økonomisk forutsigbar situasjon. Derfor må vi å øke studiestøtten vår, og knytte den til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, sier Hovdenak.

Også feil i tallene 

Årets tilstandsrapport for høyere utdanning fastslår at en feil med tallene fra Handelshøyskolen BI har medført at både departementet og Riksrevisjonen feilaktig har rapportert om en markant økning i gjennomføringen for bachelor- og masterstudenter den siste tiårsperioden. 

— En gjennomgang av data tyder på at noe av denne økningen ikke er reell, men at statistikken har blitt påvirket av lav datakvalitet i historiske tall fra BI. Dette gjelder særlig tall fra før 2017, heter det i rapporten.

Det presiseres samtidig at datakvaliteten for 2023-tallene vurderes som god nok til at BIs tall er tatt med.

Tall, uten BI, viser at andelen som gjennomførte en bachelorgrad på normert tid, økte fra 47 til 54 prosent fra 2014 til 2023, altså en økning til 7 prosentpoeng. Hadde man tatt med BI-tallene hadde veksten vist 13 prosent.

For toårige mastergrader er det bare en liten endring, fra 51 prosent til 54 prosent, i samme periode. På de femårige masterprogrammene har det derimot vært en nokså markant økning i gjennomføring på normert tid de siste årene, fra under 40 prosent i 2020 til over 50 prosent i 2023.

Departementet: — Uheldig

Kunnskapsdepartementet er ikke fornøyd med at datakvaliteten for disse tallene har vært dårlig.

— God datakvalitet er et viktig element i kunnskapsgrunnlaget vårt om høyere utdanning. Det er uheldig at lav datakvalitet har påvirket dette kunnskapsgrunnlaget, men positivt at HK-dir nå anser at datakvaliteten fra BI er god nok til å inkluderes i tallene for sektoren som helhet, opplyser departementet.

Variasjon mellom fagområder

Nedgangen for gjennomføring er spesielt stor på ingeniørutdanningene. I 2023 hadde ingeniørutdanningen en gjennomføring på 46 prosent, godt under nivået for bachelorutdanningene samlet. 

I Tilstandsrapporten trekkes det fram at sykepleierstudiet hadde en særlig stor økning i gjennomføring fra 2021 til 2022, og det fra et nivå som allerede var høyt. 

Nettopp 2022 var uteksamineringsåret for det første kullet av sykepleiestudenter som begynte å studere etter at det ble innført karakterkrav i matematikk og norsk til dette studiet. 

Samtidig viser tallene også for sykepleie en nedgang fra 2022 til 2023, men det er høyere enn for de som gikk ut i 2021. Og det er til forskjell fra alle de andre fagområdene.

Innføringen av karakterkravet førte til et kraftig fall i antallet kvalifiserte søkere. Regjeringen har i en forskrift opphevet karakterkravet for alle sykepleieutdanninger, og dette gjøres gjeldende allerede fra årets opptak som en overgangsordning.

For lærerutdanningene har universiteter og høgskoler kunnet søke om unntak for karakterkravene. Det er gitt unntak for 35 ulike lærerutdanninger. Fra 20. juli kan studenter som ikke oppfyller en del karakterkrav søke seg til ledige plasser på på en rekke, men ikke alle, læreutdanninger.

Stor variasjon også mellom læresteder

Tallene fra Tilstandsrapporten viser store variasjoner mellom institusjonene på hvor mange som fullfører utdanningen på normert tid. Det er også forskjell på utviklingen de siste årene.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ligger på topp. De siste tallene viser at 80 prosent av studentene fullførte på normert tid, og det er en bedring på 6 prosentpoeng, fra kullet som startet i 2018 til kullet som startet i 2020.

Også ved Norges idrettshøgskole (NiH) ligger man på høy gjennomføring, men der viser utviklingen motsatt tendens — en nedgang på 5,4 prosent, til 59,8 prosent for kullet som startet i 2020 og skulle være ferdig våre 2023.

Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har lavest gjennomføring på normert tid. UiO med 40,9 prosent, en nedgang på 2,5 prosent for disse to utpekte kullene, mens UiB har 0,6 prosentpoeng framgang til 44,2 prosent som gjennomfører på normert tid.

Departementet har merket seg nedgang

Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono at det har merket seg en liten nedgang i gjennomføringen på normert tid for bachelorgrader i 2023. Departementet trekker fram at HK-dir peker på mulige forklaringer som at 2020 var et år med høy søkning under pandemien og at det kan ha vært enkelte med lavere motivasjon enn normalt som søkte seg til høyere utdanning, i tillegg til at akkurat disse studentene var de første som ble ilagt restriksjoner i studiehverdagen allerede fra første semester i studiene. 

— Det blir viktig å følge tett om dette utgjør et unntak, eller om det er snakk om en mer varig trend. I alle tilfeller er det universiteter og høgskolers arbeid med studiekvalitet som vil være det viktigste tiltaket for å sørge for at trenden med økt gjennomføring kan videreføres, skriver departementet.

— Det er store variasjoner mellom universiteter og høgskoler, hva tenker man om det? Og burde tallene vært likere?

— Det har alltid vært variasjoner mellom universiteter og høgskoler. Dette er det mange grunner til. Ulike studieporteføljer og ulikt søkergrunnlag er sannsynligvis noen relevante momenter. Det viktige er uansett at den enkelte institusjon jobber kunnskapsbasert og langsiktig med studiekvaliteten. Målet er ikke nødvendigvis at tallene skal bli likere, men at de skal bli bedre, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Det legger også til:

— Departementet har hatt og vil fortsatt legge vekt på gjennomføring i styringsdialogen med universiteter og høgskoler. De nevnte endringene i finansieringssystemet er blant annet ment for å gjøre det lettere å sette inn relevante tiltak. Felles kunnskapsgrunnlag slik som Tilstandsrapporten, vil også kunne fungere som en inspirasjon til å lære fra andre institusjoner som man ser gjør det bra, for eksempel innenfor gjennomføring.

— Manglende trivsel

NSO-leder Hovdenak sier på sin side at NSO også ser en klar sammenheng hvor studentene som begynte å studere i 2020, i mindre grad fullfører på normert tid. 

— Jeg er bekymret for at dette er en konsekvens av en manglende trivsel som ny student under pandemien. Jeg startet selv som student i 2020, og som fersk student under pandemien mistet vi helhetsopplevelsen av studentlivet. Det å være student er så mye mer enn å sitte på et trangt rom, alene, med en skjerm. Dette var velkomsten på studentlivet for mange tusen studenter i 2020, sier Hovdenak. 

Hovdenak peker også på at tallene fra Studiebarometeret viser at det faglige miljøet blant studentene og studieprogrammet sank fra 2019 til 2020. Etter 2020  har ikke tallene kommet seg opp igjen på nivået det var før pandemien igjen. 

— Det er viktig å presisere at tall for gjennomføring er en av flere og ikke det eneste som måler kvalitet i utdanningen vår. Det er viktig at alle studenter opplever utdanningen sin med høy grad av kvalitet, tilhørighet og trivsel. Flere av oss tar fornuftige valg som kan resultere i at vi bruker litt lengre tid på å fullføre studiet. Det kan for eksempel være å sette studiene på pause for å være studenttillitsvalgt, slik som meg selv. Dette gir oss verdifull erfaring som brukes videre i arbeidslivet, sier Hovdenak.