Emne: langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Vi trenger en mer forpliktende langtidsplan!

Å selge skinnet før bjørnen er evaluert

Store deler av norsk forskning evalueres fram mot 2024. Ola Borten Moe er i gang med «ekstrem oppussing» nå. Dette er ikke hensiktsmessig.

Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten?

[...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.

Bryt forskningens vike­plikt

— Vi savner en forpliktende fortøyning av finansiering for grunnleggende forskning, skriver rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gorntizka ved Universitetet i Oslo foran inngangen til år 2022.

Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen

For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.

Livsvitenskap må prioriteres langsiktig

En målrettet satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap og helse vil ha avgjørende betydning for å skape en bærekraftig verden.

Langtidsplanen er et vern for demokratiet

Når regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP), mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Ja vel, statsråd, men da må du våge å ta risiko og tilrettelegge

Når forskningsinstituttene ber om en forpliktende opptrapping av grunnfinansiering i langtidsplanen, handler det ikke om å sikre sin egen eksistens. Det handler om å kunne være i posisjon til å ta den risikoen ingen andre er villige til å ta.

Prioriteringene i Langtidsplanen må revideres

Grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, miljø og fornybar energi samt hav bør utgjør den reviderte langstidsplanens fem prioriteringer.

Mer samfunnsrelevant forskning

Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må sette dristige og klare mål, koble dette til ressurser og satsinger, og være tydelig på forventede resultater, skriver forfatteren.

Avgjørende med større offensiv satsing på omstilling etter pandemien

Kostnadene for å bøte på de kortsiktige problemene som pandemien medfører, begrenser kommende generasjoners økonomiske handlingsrom, skriver forfatterne.

Internasjonalisering og tverrfaglighet i finansiering: One size does not fit all

Er det mulig at fremragende og svært relevant forskning ikke vil bli prioritert fordi man ikke kan bevise «impact» utenfor Norges grenser, spør forfatteren.

Behov for fremtidsanalyser i langtidsplanen

Gjennom ulike typer fremtidsanalyseverktøy kan vi bringe inn nye perspektiver og nye aktører i et system som i altfor stor grad er preget av «the usual suspects» som kommer opp med «the usual ideas».

Hva kan vi lære av pandemiens kunnskapsparadoks?

Vi må lære av vår nære historie, og spørsmålet blir hva vårt møte med pandemien bør bety for videre prioriteringer også i den norske kunnskapspolitikken.