Covid-19
Brutalt på amerikanske universiteter: 650.000 jobber er borte på ett år
Både i USA og i Australia er rundt 13 prosent av jobbene i sektoren borte.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Jeg var i totalsjokk og vantro i rundt tre dager.
Ordene tilhører Eugenia Bradford. I november fortalte hun i Washington Post om hvordan det var å få beskjed om at hun mistet jobben ved Kennesaw State University i Georgia.
Hun var eneste administrativt ansatte for collegerådgivning. Trodde jobben var trygg. Det var den ikke. Noen uker før høstsemesteret startet fikk hun beskjed om at det var slutt. Hun sto uten jobb, inntekt og helseforsikring.
Hun er på ingen måte alene. Under koronapandemien har folk mistet jobben i et voldsomt omfang innen høyere utdanning i USA. Ferske anslag viser at det fra februar til utgangen av 2020 forsvant 650.000 jobber ved amerikanske universiteter og colleger, det er et fall på 13 prosent.
Det er The Chronicle of Higher Education som forteller om den voldsomme jobbslakten, som har rammet hundretusener. Tallet over folk som har mistet jobben er langt høyere enn tidligere varslet. Da Khrono skrev om dette i slutten av oktober hadde 337.000 mistet jobben.
17.300 jobber borte ved australske universiteter
Det er ikke bare ved universitetene i USA jobbkuttene har vært langt høyere enn tidligere varslet. Det samme gjelder for australske universiteter.
I oktober skrev vi at 12.500 hadde mistet jobben ved australske universiteter, nå er tallet langt høyere. Universities Australia, som representerer landets 39 universiteter, banket forrige uke i bordet tall som viste at det var kuttet minst 17.300 jobber ved universitetene i 2020.
Som i USA tilsvarer det et fall på 13 prosent.
Universitetsorganisasjonens administrerende direktør Catriona Jackson advarer i en pressemelding om at dette trolig bare er starten.
— Det er dessverre sannsynlig at vi vil se ytterligere kutt dette året. Tapet av hver og en ansatt er personlig ødeleggende, det er dårlig for universitetssamfunnet og Australias kunnskapsreservoar, sier hun.
Frykter at tapene bare vil fortsette
Ifølge samme organisasjon har australske universiteter hatt et inntektstap på 1,8 milliarder australske dollar, over elleve milliarder norske kroner. De anslår et ytterligere tap i 2021 på to milliarder dollar.
— Den brutale realiteten med covid-19 har bare gjort 2021 enda mer utfordrende, sier Jackson.
Det er dessverre sannsynlig at vi vil se ytterligere kutt dette året.
Catriona Jackson
Hun frykter dessuten at tapene kan fortsette også utover 2021, og peker på at internasjonale studenter fortsatt ikke har fått reise inn i landet. Tapet av en internasjonal student som ikke ble skrevet inn i 2020 vil kjennes gjennom de tre eller fire årene vedkommende skulle ha vært ved universitet, sier hun.
Som Khrono har skrevet om tidligere skyldes tapene for australske universiteter blant annet kollaps i strømmen av internasjonale studenter til landet. Ifølge The Sydney Morning Herald utgjorde skolepenger fra internasjonale studenter 27 prosent av universitetenes totale driftsinntekter i 2019.
Paret gikk fra 68.000 til 30.000 dollar i året
Washington Post har tidligere vist hvordan den økonomiske nedturen under pandemien har rammet svært ulikt. Avisa slo i september fast at «the covid-19 recession is the most unequal in modern U.S. history».
Jobbslakten på universitetene er ikke noe unntak.
Da avisa snakket med Bradford, som mistet jobben før høstsemesteret, kunne de også presentere en analyse som viste at jobbkuttene rammer de med lavest lønn hardest av alle. Det var typisk snakk om kontoransatte og administrativt ansatt, som nettopp Bradford, med en snittlønn på rundt 40.000 amerikanske dollar i året, rundt 340.000 norske kroner.
Deltidsansatte ble ekstra hardt rammet.
Avisa snakket også med en vaktmester som mistet jobben ved Ohio University under en tidlig runde med oppsigelser i mai. Kona, sønnen og onkelen mistet også jobben ved universitetet. Kona ble senere ansatt på nytt, men tjener mindre enn før. Paret så de samlede årsinntektene gå fra 68.000 til 30.000 dollar i året.
Nyeste artikler
LO vil ha bachelor, master og ph.d. på fagskoler. — Skaper forvirring
«Ingen» studentar veit kven han er: — Dette er for dårleg
Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte
Sintef-sjef og Midtøsten-forsker kan bli Årets trønder
En akademisk julefortelling
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Disse universitetslederne publiserer minst og mest
Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor