Bare 6000 av 24.000 møter opp på campus daglig. — Skulle gjerne sett flere

Endret studiemønster i kjølvannet av pandemien, og en større andel studenter på fleksible utdanninger, skaper bekymring for det fysiske læringsmiljøet for studentene.

Det har blitt 11,7 prosent flere studenter ved universiteter og høgskoler de siste 10 årene. Ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) viser at mesteparten av veksten har vært på såkalte fleksible studier, der deltid- og nettbaserte studier er inkludert.

5000—6000 på campus

Ved OsloMet, som til sammen har vel 24.000 studenter og ansatte, er det for tiden mellom 5.000 og 6.000 studenter og ansatte på hovedcampus Pilestredet i Oslo en vanlig dag, ifølge tall fra universitetets eiendomsavdeling. Ved studiestart er de rundt 7.000. 

På Campus Kjeller i Akershus viser tallene en tilstedeværelse på ca. 150—350 OsloMet-ansatte og studenter per dag. Det varierer mye om det er samlingsbasert undervisning den enkelte dag eller om mange på sykepleie har praksis, forklarer eiendomsdirektør Mariann Hole.

Fredager er det enda færre ansatte og studenter til stede, både i Oslo og Akershus.

Eiendomsavdelingen ved universitetet innførte registreringen i form av kameraovervåking under pandemien, da man på grunn av beredskap måtte vite hvor mange som til enhver tid var til stede på campus. 

— Når vi vet at det er rundt 22.000 studenter og 2100 ansatte til sammen ved OsloMet, er ikke 5000—6000 som møter opp både av ansatte og studenter da ganske lave tall? 

— Vi har ikke en spøkelsescampus, men jeg skulle gjerne sett flere folk her. Dette engasjerer meg, og vi jobber hardt for å få flere — både ansatte og studenter — til å møte opp, sier prorektor Silje Fekjær. 

OsloMet har ikke historiske tall fra før pandemien og vet ikke hvor mye tallene på tilstedeværelse på campus eventuelt er gått ned. Men de vil følge utviklingen nøye framover. 

Varig endret for SiO

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) opplever ifølge styreleder Eilif Tanberg at studiemønster og antall studenter på campus ser ut til å være varig endret. Det merkes blant annet ved samskipnadens kantiner.

— Vi har 20 prosent færre besøkende enn i 2019, og har noen færre kafeer og spisesteder grunnet lavere besøkstall, sier SiO-direktør Andreas Eskelund til Khrono.

Ved OsloMet prøver de ulike tiltak for å få studentene til å komme på campus og bli værende der en stund.

— Vi skal gi studentene gode grunner til å komme på campus, sier Silje Fekjær.

Hun har fulgt debatten om fysisk læringsmiljø med stor interesse, blant annet innlegget fra rektor Klaus Mohn der han spør om det fysiske læringsmiljøet kan reddes. 

Khrono skrev nylig om universitetslektor Andreas Håheim ved Universitetet i Stavanger som i perioder underviser for mer eller mindre tomme saler. Han mener ansatte ved universiteter og høgskoler må se på nye løsninger for å snu trenden med manglende fysisk deltakelse.

Fekjær peker på to hovedgrunner til at flere studenter bør komme på campus.

— Det ene er at det skal være hyggelig å være på campus. Det skal være varierte steder å sitte og jobbe, enten det er ved stille lesesalsplasser eller i sosiale miljøer. Vi skal gi studentene lyst til å komme på campus fordi det er fint å være her, sier hun.

læringsmiljø

Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus

Kvalitet på undervisning

Den andre hovedgrunnen hun peker på er kvaliteten på undervisningen.

— Vi ønsker at studenter som har meldt seg opp til studier med undervisningstilbud på campus, skal komme hit og delta fysisk, fordi det ofte gir et bedre utbytte. Det gir studentene mer enn å sitte hjemme alene, de blir aktivert på en annen måte, kan stille spørsmål, og undervisningen blir mer relevant og forståelig. Dette er det vårt ansvar å få til, sier hun.

— Er mer obligatorisk undervisning en vei å gå?

— Jeg vil heller at de skal komme hit fordi det er fint å være her og de lærer mer, enn fordi de er nødt til å komme, sier Fekjær.

Hun understreker at hun ikke er motstander av fleksible studietilbud, som OsloMet også har mange av. Gjennomsnittsalder på studentene er 29 år og cirka en tredjedel av studentene går på fleksible tilbud.

— Vi skal ha fleksible tilbud, nettbaserte og på deltid, men problemet oppstår hvis man på alle studier forventer å kunne studere hjemmefra. Slik er det ikke, og her må vi som institusjon være veldig tydelige på hva våre forventninger er ved de ulike studiene. Studentene må vite hva de melder seg opp til. Og som institusjon bommer vi hvis vi sier at det alltid skal være mulig å studere hjemmefra. Å sette et kamera inn i alle klasserom, det er jeg ikke med på, sier hun.

oppmøtetall

Studentveksten har skjedd på fleksible utdanninger

Hva med de ansatte?

— Hva med de ansatte, hvor mye skal de være på campus?

— Målet bør være er at de i hvert fall er mer på campus enn de er borte fra campus, men jeg er ikke opptatt av å overvåke dette nøye. Det er en stor fordel med fysisk tilstedeværelse både for ansatte og studenter. Hvis vi hadde møttes fysisk, hadde vi brukt mindre tid på å finne ut av ting. Når vi møtes, oppklarer vi mye, sier Silje Fekjær.

Prorektoren erkjenner at OsloMet, som har campus i Oslo sentrum og om noen år også på Lillestrøm, bør ha det noe enklere enn en del andre universiteter og høgskoler når det gjelder å få studenter til campus.

— I strategien vår står det at vi skal sikre et levende studentliv gjennom å satse på campusbaserte bachelor- og masterutdanninger. Beliggenheten gjør at vi har gode muligheter for å lage campusbaserte studier, og det er en mulighet vi skal benytte oss av, sier hun.

Tidligere i år åpnet universitetsbiblioteket på campus i Oslo etter omfattende oppussing. En del av oppgraderingen er varierte arbeidsplasser for studentene, leseplasser, grupperom og også strømuttak på leseplassene.

Bibliotekdirektør Hege Undem Store konstaterte at studentene raskt fant veien tilbake til biblioteket.

— Studentene har strømmet til de første dagene, og så godt som alle plassene har blitt tatt i bruk. Jeg blir helt rørt når jeg går rundt i lokalene og ser studenter i alle kriker og kroker, og lurer på hvor de har vært mens biblioteket har vært stengt, sa hun like etter åpningen i april.

— Biblioteket er viktig

Silje Fekjær trekker fram biblioteket som et eksempel med hva hun mener med å skape et læringsmiljø som studentene liker.

— Dette er virkelig en gladsak, og vi ser at oppmøtet på biblioteket har doblet seg siden før oppussingen, sier hun.

Et annet grep hun vurderer, er i større grad å gi utdanningene undervisning samlet i faste bygg.

— Jeg har begynt å tenke at dette er en vei vi bør gå, at studentene får et sted å henge der de føler tilhørighet. En slik tydelig hjemmetilknytning koster noe i form av dårligere plassutnyttelse, men jeg tror likevel det kan være verd det og bidra til at studentene velger å tilbringe mer tid på campus, sier hun.

For på campus må både studenter og ansatte være, ellers blir det vanskelig å holde liv i campusbaserte tjenester. Blant annet er det mange som har ønsket seg lengre åpningstider i kantinene.

— Da kan det ikke være folk på campus kun fra 10 til 15. Vi får litt det tilbudet på campus som vi fortjener. Vi må ta ansvar selv og bruke tilbudene, og det gjelder både studenter og ansatte, sier Fekjær.

Mer plass til studentliv

I arbeidet med en ny campusutviklingsplan har OsloMet fått utarbeidet tre rapporter, en av dem om campusliv.

I denne er et hovedpunkt at OsloMet bør prioritere mer plass til studentarealer. Disse skal i større grad lokaliseres i de nedre etasjene eller hovedplanene, nært knutepunkter og kommunikasjonsårer på campus.

Et annet punkt er å etablere hjemmebaser for å styrke studentenes tilhørighet og trivsel.

— Blant annet avdekker rapportene at studentene har behov for flere og bedre sosiale soner og arbeidsplasser, og at de savner arealer der de opplever tilhørighet til eget fagmiljø. Det er også behov for flere funksjonelle undervisningsrom på campus, sier direktør for campusprogrammet, Solveig Dahl Grue på OsloMets internsider.

— Vi skal nå utarbeide en campusutviklingsplan som inneholder konkrete tiltak for å bedre de forholdene som ikke fungerer i dag, sier hun.

Campusutviklingsplanen skal vedtas i universitetsstyret før sommeren 2025.

SiO: Campus brukes annerledes

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) opplever at studiemønsteret er varig endret etter pandemien, men på spørsmål fra Khrono om SiO opplever noen flukt fra campus svarer administrerende direktør Andreas Eskelund slik:

— Jeg vil heller si at campus brukes litt annerledes enn før. 

— Antall besøkende i kantinene hos SiO har økt jevnt og trutt siden etter at pandemien var helt over i 2022, men vi er fremdeles 20 prosent lavere enn 2019, og med noen færre kafeer og spisesteder grunnet lavere besøkstall, sier han.

På den annen side viser han til veldig mange stappfulle lesesaler, og de ser at mingleområder, kafeer og spisesteder brukes som lesesaler og kollokvierom. Det er stor pågang på fysiske arrangementer, og SiO opplever at studentene ønsker fysiske møteplasser. Foreningslivet er tilbake, og det er en økning på 20—30 foreninger siden før pandemien

SiO-direktøren sier videre at de hele tiden må jobbe for å forstå hvordan behovene til studentene endres.

— Vi er i en digital brytningstid, og vi jobber med å tilpasse tilbudet vårt til studentenes fremtidige behov. Det handler både om å utvikle møteplassene på campus og et styrket, digitalt tilbud for å nå enda flere studenter med SiOs tjenester. Vi har likevel stor tro på at vi har en viktig rolle i å holde campus levende og attraktivt for studentene. Serveringssteder og andre tilbud på campus er en viktig trivselsfaktor, og det har jeg stor tro på i fremtiden også, sier han.