Lærerutdanning

Anette (19) vil bli lærer. Se  søker­tallene til lærer­utdanningene landet rundt

Søkertallene til grunn­skole­lærer­utdanningene går ned for femte året på rad. For Anette Woxen er ikke den negative omtalen yrket får en stopper for drømmen om å bli lærer.

Anette Woxen er ikke sikker på om hun kommer inn på lærerutdanningen på grunn av karakterkravene som stilles i matte og norsk.
Publisert Sist oppdatert

— Jeg har hovedsakelig søkt fordi jeg har sett hvor viktig det er å ha gode og trygge lærere, og hvor mye det kan ha å si for klassemiljøet og trivselen til elevene. I tillegg til at jeg engasjerer meg for engelskfaget, sier Anette Woxen (19). 

Hun er én av 47 personer som har søkt på grunnskolelærerutdanningen 5. — 10. trinn med fordypning i engelsk ved OsloMet.   

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) fredag la fram søkertallene til høyere utdanning, måtte han konstatere at søkertallene til landets lærerutdanninger fortsetter å falle. 

Selv om kurven har flatet ut noe ute etter en dramatisk nedgang på 21,9 prosent i fjor, går antall førstevalgssøkere ned med 4,2 prosent. For femte året på rad er det nedgang i antall førstevalgssøkere til lærerutdanningene. 

Nedgang på 11,1 prosent

Ser man bort fra lektorutdanningene og barnehagelærerutdanningene, er tallene enda mer dramatiske. 

Kun 1099 personer har grunnskolelærerutdanning 5.-10.-trinn som førstevalg, mens 1676 søkere har 1.-7.-trinn. Det er en nedgang på 11,1 prosent fra året før. En gjennomgang Khrono har gjort viser at 42 av 69 studieprogram har færre førstevalgssøkere enn de har studieplasser. 

Færrest førstevalgssøkere per studieplass har grunnskolelærer 1.-7.-trinn med fordypning i musikk i Bergen på Høgskulen på Vestlandet (HVL), og NLAs to studieprogrammer i Oslo med 0,2 førstevalgssøkere per studieplass. De har kun 17 og 18 førstevalgssøkere til 70 og 75 studieplasser.

Best ut kommer grunnskolelærerutdanningen 1.-7.-trinn med fordypning i kroppsøving ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). De har 53 søkere med studieprogrammet på førsteplass og kun 28 studieplasser å avse. 

Etterlyste modigere grep

— Vi har et stort behov for at debatten om lærerutdanningene fortsetter. Jeg har vært helt tydelig på at lærerutdanningene, slik har vært rigget av forrige regjering, er ingen strategi for fremtiden. Til dem som tenker at hvis vi bare venter lenge nok, så vil søkerne komme til slutt, vil jeg si at det er å stikke hodet i sanden, sier Oddmund Hoel til Khrono. 

Fra scenen var statsråden tydelig på at «modigere grep» er nødvendig. 

— Hva sikter du til da? 

— Da sikter jeg først og fremst til at vi har tatt noen ganske markante grep i de to stortingsmeldingene som ligger i Stortinget. 

Regjeringen la nylig fram en profesjonsmelding og en opptaksmelding, der den kom med flere forslag som den mener kan gjøre veien kortere til lærerutdanningene. 

Blant forslagene er en søknadsbasert dispensasjonsordning, der utdanningsinstitusjonene kan søke om fritak fra karakterkravene til lærerutdanningene. Som kjent må du ha enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk, eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.

Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å gjøre alt den kan for å utdanne flere lærere. Etter opptaket til grunnskolelærerutdanningene i 2023 var bare 65 prosent av plassene fylt opp.

Positivt og negativt

— Det var påfallende lite om distriktene i din analyse fra scenen. Hvordan ser søkertallene ut i distriktene? 

— På lærerutdanningene ser vi at jo lenger ut i distriktet utdanning er, jo svakere er søkingen. Men vi ser også at en del fleksible tilbud går imot den trenden. Vi skal gå mer inn i tallene og komme tilbake til det, sier Hoel til Khrono. 

— Du spekulerte på scenen om økning i søkertallene til barnevernsstudiene har en sammenheng med TV-suksessen til «Pørni». Trenger vi en TV-serie for å fremsnakke læreryrket? 

— Ja, absolutt. Det er bare å sette i gang, NRK eller TV2, eller hvem det er som vil lage den, sier Hoel og ler. 

For den aspirerende lærerstudenten Woxen har ikke de mange negative historiene om læreryrket, skremt henne fra å begynne på utdanningen — hvis hun kommer inn. 

— Jeg tenker at alle yrker har sine positive og negative sider. Når du ønsker å gå i et yrke hvor du jobber med mennesker på den måten, så må du være forberedt på at du kommer til å være i tunge og vanskelige perioder. Og at du kommer til å møte mye motstand. Men det er ikke det jeg har fokus på. 

— Jeg tenker mer på den fantastiske opplevelsen du får når du er så nært andre mennesker. Og når du kan gi noe tilbake og skape gode relasjoner. I tillegg til det at det er viktig for meg å kunne gjøre en forskjell. Og vise at her er det rom for alle, til tross for familiesituasjoner og alle andre ting som kan gjøre skolegangen litt vanskelig, sier hun.

Endringslogg kl. 09.47, 30.4.2024: Antall studieplasser ved OsloMet har blitt justert ned etter publisering. 

Powered by Labrador CMS